Hovedoppgave Mort
  
Tidlig i 1921 bestemte Iacob seg, etter samråd med lærerne, for hovedoppgavens tema: mort. Undersøkelsene skulle finne sted i Maridalsvannet eller Bogstadvannet ”eftersom det kan ordnes med baad, fisketilladelse etc”, skriver han i et brev til moren datert 3.5.1921. Muligens har han blitt forespeilet arbeid hos Dahl og hans ferskvannsinstitusjon etter avlagt hovedfagseksamen, men uansett løp mortstudiene ut i sanden. Intet tyder på at Iacob – mens han tok kurs og fulgte forelesninger i kjemi, botanikk, fysiologi, anatomi, morfologi, systematikk, embryologi og cellelære i 1921 og 19225 – foretok seg noe i denne retning. Én eksamen ble imidlertid tatt; i kjemi våren -22. Sommeren 1922 drev Iacob ørretstudier i Dovrefjell-området og på Møre – han samlet inn skjellprøver til beregning av alder og veksthastighet, og undersøkte næringsforhold i flere vann – men dette foregikk i kombinasjon med ferie og var ikke ledd i et definert forskningsprosjekt.
       
Første gang på Hardangervidda
  
25. august 1927 svingte Iacob Sømme fluestanga på Hardangervidda for aller første gang. Han fisket i Djupestubben og elva Hein ved Lågliberget, og det dreide seg ”kun om en kortere orienteringstur” ifølge en senere artikkel. Iacob tok seg mao. ikke en tilfeldig fisketur på fjellet. Planer forelå for omfattende undersøkelser, og bakmannen her var garantert Knut Dahl. Dahl hadde siden 1913 drevet Ljosevatnet nord for Ossjøen i Dagali som forsøksvann – bl.a. med yngelutsetting enkelte år for å beregne effekten på bestandsutviklingen – og var dessuten ansvarlig for det statlig finansierte Flatåker klekkeri i Skurdalen (der han også hadde hytte), men hans overordnede ved Fiskeriinspektørens kontor og i Landbruksdepartementet ga ham ikke fritt spillerom til å utvide forskningsvirksomheten på Hardangervidda. I egenskap av nestformann og senere formann i Norsk Jæger- og Fisker- Forening fikk Dahl imidlertid et alternativt institusjonelt utgangspunkt for forskning uavhengig av statsapparatet, og det visste han å utnytte.
   
Magisteravhandling
  
Senhøstes 1930 avla Iacob endelig magistergradseksamen i marin zoologi med støttefagene kjemi og zoologi til karakteren ”Tilfredsstillende”. Tittelen på magisteravhandlingen var Zooplankton fra den norske kyst. I. Produksjonen av Calanus finmarchicus Gunner og Calanus hyperboreus Krøyer i Lofotenområdet*, og 26. november holdt han over selvvalgt emne – reglementet krevde at kandidatens prøveforelesning omhandlet et annet tema enn selve avhandlingen – magisterforelesningen ”Utsikt over vekst og alder hos laks- og ørretformer i europeiske vann og vassdrag”. Forelesningen er en presentasjon av forskningsstatus på området, og Iacob legger frem hvilke faktorer som avgjør vekst, veksthastighet og levealder hos laks og ørret (vanntemperatur, næringsforhold, fysiologiske prosesser knyttet til gyting, osv.) og hvordan de forskjellige faktorene spiller ulik rolle i ulike vassdrag respektivt til de to artene.

Kampen om fisket på Hardangervidda

På Oslo Sportsfiskeres generalforsamling og årsmøte 24. februar 1937 var Håndverkerens festsal i Rosenkrantzgate 7 fylt til siste plass og vel så det. Førstesideoppslagene i Aftenposten og Tidens Tegn dagen etter, mellom resultater fra Holmenkollrennene og siste nytt fra borgerkrigen i Spania, rapporterer om en nokså høyspent tildragelse. Iacob innledet hovedprogrammet for møtet med sin lenge bebudede interpellasjon – komplettert med lysbilder og fremlegging av forskningsresultater – der han gjennomgikk forhistorien til sitt og Dahls regelforslag og hvordan det var blitt møtt med uholdbare innvendinger fra sportsfiskermiljøet, Dannevig, Huitfeldt-Kaas og fiskerisekretær Sunde. Iacob angrep igjen Oslo Sportsfiskeres forslag med hensyn på at foreningen ikke bare var ensidig innstilt til fordel for stangfiskerne, men at den også tydeligvis fant det fornuftig at både isfiske, sommerfiske med garn, osfiske og garnfiske i elvene fikk fortsette. Det ukvalifiserte ved forslaget skulle dermed være tilstrekkelig påpekt – særlig hvis det heller ikke nå fremkom et forsøk på forklaring av hvorfor foreningen ville la slikt fiske fortsette.

    
Mangfoldig
      
Gjennom 1939 drev Iacob fortsatt med marinzoologi når han hadde tid, med en finansiering på 1200 kroner etter søknad om 3000 fra Fiskeribedriftens forskningsfond til avslutning av studier over planktondyr og pelagiske fisk. Diverse oppdrag som privat konsulent, bl.a. undersøkelser av vann i Hol og Hakadal, og et stort påbegynt forsøksarbeid på eget initiativ omkring overføring av ferskvannslevende krepsdyrarter, Pallasea quadrispinosa (firetornet istidskreps) og Mysis relicta (pungreke), til vann de ikke tidligere forekom med tanke på å øke næringsmengden der, fylte også opp programmet.309 Formodentlig hadde han nytte av sine erfaringer med saltvannsarter, og han konstruerte spesielle fangstnøter og -håver, oppbevaringskar og transportutstyr for disse ferskvannskrepsdyrene.
29. november publiserte han kronikken ”Settefisken i fremgang” i Aftenposten, med mildt sagt positive synspunkter på settefiskens betydning som kultiveringstiltak. Nok en gang hamrer Iacob inn budskapet om hvor stort fortrinn settefisk har fremfor yngel og presenterer settefiskprosjektene han selv har stått i spissen for på Hardangervidda, i Nordmarka og i Sandefjord, foruten anlegg der han har bidratt som konsulent. Trolig gjorde alvorlige problemer i ekteskapet med Aslaug at det dette året ble vanskelig å konsentrere seg om arbeidet, enten det var saltvanns- eller ferskvannsrelatert. Iacob flyttet fra Underhaugsveien til en leilighet i Riddervolds gate mot slutten av -39 (hvor han bodde en kort periode før han flyttet til Uranienborgveien 13), nå på oppsigelse fra sin etterlengtede faste stilling i NJFF, men den private konsulentvirksomheten og Ørretboka-manuskriptet var mer enn tilstrekkelig til å holde ham fulltidsbeskjeftiget.
 
      
Motstandsarbeid
  
Iacob var allerede tidlig på høsten 1940 og fremover involvert i motstandsarbeid gjennom produksjon av illegale aviser og anttityske propagandaskrifter. Hans omgangs- og bekjentskapskrets i Oslo sprang i stor grad ut fra et nasjonalliberalt borgerlig miljø på vestkanten der Arbeiderpartiregjeringen og dens disposisjoner før og under Tysklands invasjon ble betraktet med sterk misnøye.Kong Haakon og hans
utvetydige nei til tyskernes krav om abdikasjon fungerte som samlingspunkt for dette miljøet. Dessuten sto Iacobs strengt vitenskapelige og rasjonalistiske livsinnstilling selvsagt fremmed overfor nazistisk ideologi som fenomen.
 
Begynnelsen til slutten
  
I juli 1941 inntraff en episode av vidtrekkende betydning for Iacob og hans motstandsarbeid, over en drink i baren på Hotel Continental sammen med Arthur Kallevig, en bekjent i bilbransjen. (Oslos finere serveringsetablissementer var under krigen en kombinasjon av ryktebørs, nyhetsbyrå og informasjonssentral som tiltrakk seg alle slags størrelser: høytstående tyske offiserer og embedsmenn, mer eller mindre velstående forretningsdrivende på ”riktig” eller ”gal” side, nazister og ledende motstandsfolk, journalister, spioner og hemmelige agenter, angivere og kvinner of easy leisure.) Kallevig introduserte ham for forretningsmannen Otto Robsahm, som tidligere hadde vært en ledende bilforhandler med egne agenturer, men som nå hadde gått arbeidsløs siden han mistet stillingen som salgssjef ved Strømmens Værksted i 1937. Robsahm, fra velstående vestkantbakgrunn, var ingen hvem som helst. Han var intet mindre enn den tyske etterretningstjenesten Abwehrs fremste agent i Norge – parallelt med at han ble lønnet av den britiske etterretningstjenesten SIS (Secret Intelligence Service). Iacob kjente naturligvis ikke til Robsahms dobbeltspill på toppnivå og tok ham for å være SIS-mann slik han presenterte seg. Den lett bisarre figuren Robsahm var verken nazist, NS-medlem eller spesielt tysk vennlig. Med levemannfakter og fremtoning som velsoignert herre til fingerspissene levde han på en stor fot og strødde om seg med penger. Hans kontakter i både tysk- og engelskvennlige kretser i de høyere sosiale lag la grunnlaget for en tilværelse som overmåte godt betalt dobbeltagent alt fra sommeren 1940, og han formidlet uavlatelig ekte og forfalsket etterretningsmateriale mellom Abwehr og SIS.